dagth

Wagner-sommer

In Plateanmeldelse on august 3, 2010 at 7:03 am

Richard Wagner er en av de komponistene jeg alltid kommer tilbake til med jevne mellomrom. For tiden pågår Wagner-festspillene i Bayreuth, men om man ikke er der må man nøye seg med innspillinger av operaene hans. For ikke lenge siden kom jeg over to LP’er på et plateantikvariat i Oslo, med utdrag av operaen Siegfried, innspilt i London i 1931. Lyden bærer jo preg av dette og teknologien med mikrofonopptak hadde enda ikke hadde vært i bruk mer en 6 år på innspillingstidspunktet. Likevel er det utrolig hvor fint disse opptakene fungerer. Riktignok har de vært restaurert en gang på 1960-tallet da LP-settet ble utgitt av EMI Electrola i serien Unvergänglich Unvergessen, og nyere restaueringer ville kanskje fått enda mer ut av dem. De er utgitt på Naxos også, men den utgaven har jeg ikke hørt.men

Sangerpersonlighetene som er lydfestet her utgjør topplaget av sangere i London på slutten av 1920- og starten av 1930-tallet. Lauritz Melchior gjør hovedrollen som Siegfried, og innspillingen viser ham fra hans beste side. Stemmen er glansfull og presis, han makter å ligge over orkesteret på en måte som fremhver det heroiske i karakteren. I første akt møter vi også Henrich Tessmer som dvergen Mime og Friedrich Schorr som Der Wanderer – scenen der de dvergen utspør vandreren om hvilke slekter som bor på forskjellige steder er kostelig. Tessmer karakteriserer dvergen på en måte som gjør at man ser ham for seg gjennom sangkunsten.

I utdraget av tredje akt gjør Florence Easton en bemerkelsesverdig klar og renskåren utgave av Brünnhildes parti, og den store sluttscenen der Siegfried vekker den sovende Brünnhilde stråler av energi og ungdommelig livslyst. Kjærligheten får her et overtak før handlingen tar en annen vei i den siste operaen i Ringen, Götterdammerung.

London Symphony Orchestra og orkesteret fra Covent Garden-operaen spiller under ledelse av dirigentene Robert Heger og Albert Coates, to personligheter det også er verdt å legge merke til.

Disse gamle Wagner-opptakene er viser et utsnitt av en sangkunst man kunne oppleve for snart 80 år siden, og så kan man jo diskuterer om Wagner-sangen har blitt bedre med årene eller ikke. Utvilsomt er det iallefall at sangerne på disse opptakene har en karakter og personlighet i stemmen som ikke bærer preg av år med ren strømlinjeformet perfeksjonering, men at deres personlige særpreg får stor mulighet til å skinne gjennom og farge rollene. Årgangsinnspillinger av Wagners verker er alltid en fest å lytte til!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: