dagth

Fartein Valen

In Plateanmeldelse on juni 4, 2010 at 7:47 am

En av de mest markante komponistene i norsk musikkhistorie er definitivt Fartein Valen (1887-1952).  Hans musikk er så anderledes alt annet som ble skrevet i Norge i samme periode, og verkene holder seg godt fremdeles.  Han var en av få komponister som skrev musikk i en mer internasjonal stil, ihvertfall i forhold til hva som var de toneangivende komponistene i Norge på den tiden.  Han utviklet sin egen dissonerende polyfone stil samtidig med Schönberg og Weberns atonale eksperimenter.

Etterhvert har det blitt tilgjengelig en rekke gode innspillinger verkene hans, både nye og gjenutgivelser. Nylig lyttet jeg til en CD fra plateselskapet Simax som kom omkring 1995. De fleste opptakene stammer fra serien Contemporary Music from Norway som Philips og Komponistforeningen utga på 1960- og 1970-tallet. Her finnes både Fiolinkonsert op. 37 og Klaverkonsert op. 44, to av Valens sene verker og hans eneste instrumentalkonserter. Her viser han sitt mesterskap i kontrapunktisk linjeføring med en konsentrasjon av det musikalske materialet som er beundringsverdig.

Denne CD’en er for tiden den eneste tilgjengelige med Klaverkonserten, som er den nyeste innspillingen på denne CD’en. Den ble innspillt i 1993 med Geir Henning Braathen og Kringkastingsorkesteret under ledelse av Christian Eggen. En fin tolkning som får frem konsertens gjennomsiktige og kammermusikalske uttrykk. Klaverets stemmeføring vever seg inn i orkesterinstrumentenes stemmer og skaper en flytende og tiltalende sats. Oppbyggingen mot slutten og avsluttningsakkorden viser slektskapet med andre solokonserter, men så knapp i formen som den er kommer slutten overraskende dersom man ikke kjenner verket på forhånd. Men alt er disponert så godt at ved neste gangs lytting faller alt på plass og storformen i konserten føles helt naturlig og riktig.

Av andre verk på CD’en kan nevnes Klavertrio op. 5 og Blåsekvintett op. 42,. Klavertrioen fra 1917-24  er et av de tidligste verkene der Valen har kommet frem til et dissonerende tonespråk, mens Blåsekvintetten fra 1946-47 er et resultat av lang erfaring med denne komposisjonsstilen. Verdt å låne øre til er det alt sammen.  Som milepeler i norsk musikkhistorie står disse verkene frem, kanskje med Fiolinkonserten som den mest spilte av utvalget på denne CD’en.

Jeg har hatt stor glede av å lytte til disse verkene igjen på denne Simax-CD fra 1995.  Mer Valen er nok i vente, for Stavanger symfoniorkester har spilt inn Valens symfonier og symfoniske dikt på 3 CD’er, så det er nok å ta av.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: